TANKER

Ofte skulle jeg ønske jeg kunne skru tankene helt av. At de hadde en stoppknapp. I hvert fall for et par minutter. Få litt fri fra meg seg. Slippe surringen oppi hodet, slippe beskymringer og viktige gjøremål jeg er redd for å glemme. Slippe å høre min egen stemme i mitt eget hode hele tiden. 
Bare for et par minutter - når man virkelig trenger en pause, slappe helt av og koble ut fra omverden. Spesielt rett før jeg skal sove sliter jeg, kan vri meg rundt i flere timer med tanker som stresse meg opp, og går utover roen jeg prøver å sette kroppen inn i. Strømmen er der hele tiden, men merker den spesielt i rolige, stille stunder når det er lite lyd og bevegelse rundt meg. Da øker de på trykket - eller de kommer bedre frem i kontrasten av den stille atmosfæren.

Det beste er kanskje og finne sin måte å meditere på, ta en stille stund, gå en tur alene - for å klarne tankene, rydde opp i rotet, makulere og arkivere. 
Men så er det jo det og få tid til det - eller rettere sagt ta seg tid til det. 
Jeg er omringet av mennesker de fleste timene av døgnet og prioriteringer heller å ha det gøy, lese skole og virre rundt på nettet for å overdøve tankene, ligger alle flere hakk over å ta meg tid til å finne ut av meg selv for tiden. 

Jeg har kommet såpass langt at jeg ikke trenger tid til det hver dag, men nå hadde jeg virkelig trengt det - kroppen roper etter litt orden i sinnet. Akkuart nå som jeg må gjennomføre en vanskelig matteinnlevering, lese meg opp i flere fag, får besøk av hun beste fra Norge og har masse rengjøring på agendaen. Om én uke kropp, da har jeg endelig litt fri, til å rydde opp i hodet. Hold ut og stå på litt til, vær så snill!

Det er ekstremt slitsomt, tærer på hele kroppen. Deg selv kan virkelig være din verste fiende. Som får deg på feil veier, gir deg negativ energi og spiser deg opp innvendig og ut. Utmattende og ubehaglig. Jeg er sliten. Jeg trenger sårt en pause - fra meg selv.

Kanskje derfor jeg liker å ha tomme hodeskaller fra én gang levende dyr som dekorasjon over alt.


- C.