Heller ville ligge i senga, men fremdeles kjenne maurene i rompa, men ikke lyst til å bevege meg ut. Jeg vil lese og er halvveis i dagens oppgaver, men kroppen gidder ikke henge med på de siste kapitlene. Alt går ekstremt sakte og ubeslutsomheten tar over. Burde jeg vaske litt føst? Ta en dusj? Lese litt til før jeg starter på noe? Lage middag nå? Er jeg i det hele tatt sulten? I hvert fall brette sammen klærne på sofaen som var tørre for to dager siden?
Kropp; gi meg litt energi, motivasjon til å gjøre noe som helst i dag. Klokka er kun fem, men skulle ønske den var ti, så jeg bare kunne gått i seng og våknet opp til en ny dag, på en bedre fot i morgen. Men om jeg sovner nå midt på dagen igjen - vet jeg så godt at jeg ikke får noe søvn i natt.. Snu døgnet er ikke en løsning kropp, hører du. Bare bestem deg for hvilket gjørmål du vil gjøre først, og fort er du snill. Må få kommet i gang med noe. Det og ligge her i senga og være rastløs hjelper ikke for noen.
Denne Mummi koppen fikk jeg av Ane som innflyningsgave rett før hun dro. Den perfekte tekoppen (skulle bare vært hakket større). Barndomsminner om Mummietrollet har alltid positive assosisasjoner og jeg ble heller aldri redd Hufsa syns kun det var spennende.
Nå skal jeg ta meg litt sammen og begynne med det minste å brette sammen tøy for så å vaske og støvsuge, for det har jeg bestemt meg for. Dotten på hodet er allrede på plass så da gjenstår det kun å finne frem støvkluten!
- C.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar